Innovasjonsgrad

Det er tre innovative sider ved vårt prosjektforslag:

(1) Styrking av institusjonell læring i offentlig planlegging. Det er tradisjonelt et svakt punkt i all samfunnsplanlegging å klare å systematisere tidligere erfaringer slik at man kan bruke dette til å styrke kvaliteten i pågående og framtidig planlegging. Det foreslåtte prosjektet vil bidra til en innovasjon i offentlig forvaltning ved å systematisere hvordan lokal og regional arealforvalting kan lære av historiske naturskadehendelser for bedre å kunne forebygge slike skader, ikke minst sett i lys av forventede klimaendringer.

Image: Kartpresentasjon for kartblad Stryn ved ein 200-årsflaum Flaumsonekart Delprosjekt Stryn Edvardsen &. Øydvin 2007

(2) Utvide fra et en- til et todimensjonalt fokus i klimatilpasningsarbeidet. En rekke forskningsprosjekter de siste årene har frembrakt ny kunnskap om hvordan klimaendringer isolert sett kan tenkes – mer teoretisk – å påvirke samfunnet. Det er likevel nødvendig å sannsynliggjøre hvordan klimasårbarheten faktisk vil kunne bli. Her er det viktig å kunnskap om hvordan klimaet kan endre seg. Vi trenger å undersøke:

  • Hvor godt eller dårlig regional og lokal arealplanlegging har vært tilpasset utfordringene i dagens klima og
  • hvordan endringer i samfunnet kan tenkes å endre arealbruken og dermed også forandre hvordan fysisk infrastruktur blir eksponert for klimapåvirkning.

Et eksempel kan være økt press på utbygging i områder som kan være sårbare for klimarelaterte naturskader. Vårt prosjekt vil dermed bidra til å utvide fokuset fra det dominerende i dag – en vektlegging av de ensidige virkningene av klimaendringer – til å også vurdere hvordan samfunnsendringer kan endre eksponeringen for klimapåvirkning. Vi kan da snakke om et todimensjonalt fokus, der vi legger vekt på hvordan klimaendringer og samfunnsendringer til sammen påvirker hvor sårbar infrastrukturen blir.

Prinsippskisse som viser definisjonen av område med fare for vatn i kjellar, Flaumsonekart Delprosjekt Stryn Edvardsen &. Øydvin 2007Flaumsonekart Delprosjekt Stryn Edvardsen &. Øydvin 2007

(3) Videreutvikle dagens ROS metodikk til også å omfatte klimaendringer. Den nye plan- og bygningsloven styrker samfunnsberedskapsaspektet i arealplanleggingen ved å stille krav til obligatoriske risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arealplanlegging. Disse analysene skal blant annet fange opp i seg sårbarhet for et endret klima. Dette kan bidra til bevistgjøring rundt naturskadeproblematikk. Samtidig vil ikke bruk av en sjekkliste isolert sett, som er det ROS- metodikken bygger på, nødvendigvis føre til endring av praksis. Det krever at kommunen har kunnskap å bygge analysene på og styringsverktøy for å implementere nødvendige tiltak gjennom planleggingen. Videre mangler det kunnskap om hvordan vi praktisk kan innarbeide vurderinger av mulige konsekvenser av klimaendringer i dagens ROS-arbeid. Det fins noen erfaringer på dette området, bl.a. fra prosjektet NORADAPT der det ble gjort forsøk med bruk av ROS-analyser (i Stavanger og Voss kommune). Vårt prosjekt vil bygge på disse erfaringene og selv systematisere erfaringer for å bidra til å bedre dagens ROS-metodikk på begge disse to områdene.