Faktaark frå AREALKLIM

Vestlandsforsking har laga eit faktaark med hovedfunn frå prosjekt spesielt retta mot planmyndigheitar og regional forvaltning. Temaark Arealklim

Nye publikasjonar frå AREALKLIM

Omsider er samandragsrapporten klar. Den kan lastast ned her.

Halvor Dannevig og Carlo Aall har publisert ein vitskapleg artikel frå AREALKLIM i tidsskriftet Environmental Science and Policy. Artikkelen tek føre seg arbeidet Fylkeskommunen og Fylkesmannen gjer for å koordinere, vegleie og kontrollere klimatilpasningsarbeidet i kommunane, og rollen dei spelar som kunskapsformidlarar. Artikkelen synar at det er lite interesse frå kommunane om vegleiing og kunskap frå fylkesleddet med mindre dei får pålegg om endringar på planar som er sendt inn til høyring. Både seminar, møte og regionale planar har eit stort potensiale for auka formidling av kunskap om klimaendringar til kommunane. Artikkelen kan lastast ned her.

Artikkel på forskning.no med formidling av hovedfunna i prosjektet

Dei regionale forskingsfonda har  i samarbeid med Forsking.no publisert ei nettsak om resultata frå AREALKLIM-prosjektet. Saka kan du lese her.

Illustrasjonsfoto: NRK Sogn og Fjordane

AP2 rapporten brukt som grunnlag for oppslag i KLIMA og Klimatilpasning.no

CICEROs informasjonsavdeling har laget en sak basert på resultatene fra Arealklim, les mer her: http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=12130 og her http://www.miljodirektoratet.no/no/klimatilpasning_Norge/

Notater om jordskred og skredfarevurdering publisert

Delrapporter til AREALKLIMs arbeidspakke 2 om jordskred og skredfarevurdering skrevet av Stein Bondevik, Rune Aa, samt et par studenter ved Høgskulen i Sogn og Fjordane er  nå publisert og tilgjengelig på nett. Under følger et sammendrag av de ulike delrapportene:

Aa, A.R., Bondevik, S. (2014) Skredfarevurdering – kva kommunane sjølve kan gjere i arbeidet med skredfarevurdering. Notat 8/14. Sogndal: Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Det er ein nær samanheng mellom utløysinga av jordskred og utviklinga av regnstormen Loke 14. november i 2005. Regnvêret kom innover Vestlandet frå nordvest og gjekk mot sør og aust. Jordskreda vart utløyste før klokka 09 nord for Sognefjorden og etter klokka 09 sør for Sognefjorden og i indre strøk, alle stader 4-5 timar etter den mest intense nedbøren kom. Det kom om lag 60 mm nedbør, eller > 5 mm/time i 10-11 timar før skreda vart løyste ut. Dette er 3-5 % av årsmiddelet for nedbør på dei ulike lokalitetane. Smelting av snø var ikkje nokon vesentleg faktor for utløysing av skreda, med unntak av indre strøk og i dreneringsområda over 500-600 m o.h. I alt gjekk det 139 skred i denne stormen på Vestlandet og dei utgjer ein del av datagrunnlaget for jordskreds- varslingsmodellen til NVE for Vestlandet.

Aa, A. R., S. Bondevik (2014) Jord- og flaumskred dei siste 10.000 åra. Notat 6/14. Høgskulen i Sogn og Fjordane, Sogndal.

I midt-holocen, då det var varmast og mest nedbør, var skredaktiviteten lågast. Høg skoggrense og tett skog, færre dagar med snø, og røter som både stabiliserer jorda og tar opp vatn, kan forklare noko av den låge skredaktiviteten i midt-holocen. For ca. 4000 år sidan auka skredaktiviteten markert på fleire lokalitetar, det hadde då vorte kaldare og lågare skoggrense. På vestlandet har arkeologar på ei rad lokalitetar funne skredlag med alder frå ca. 2400 kal år BP og ynge. Denne skredaktiviteten blir knytt til lågare tregrense på grunn av kaldare klima kombinert med utvida jordbruksdrift som førde med seg snauhogst over store område. Ei samanstilling av data påviser denne auken i skredaktivitet for aust- og vestlandet, men ikkje i Jotunheimen. Skredfrekvensen bakover i tid er ikkje i samsvar med prognosar om meir skred i eit varmare klima. Tvert om syner gjennomgangen vår at skredfrekvensen har vore høgare i kaldare periodar dei siste 10 000 åra.

Bondevik, S., Aa, A.R. (2014) Skred utløyst under uvêret Loke 14. november 2005. Notat 4/14. Sogndal: Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Formålet er å gje eit oversyn over kva som bør vera med i ei skredfarevurdering, og vurdere kor stor del kommunane sjølve kan gjere av dette arbeidet. Ei slik skredfarevurdering kan delast i: 1. Innsamling av grunnlagsmateriale som ulike kart og data. 2. Feltarbeid, og 3. Samanstilling og vurdering. Kommunane kan sjølve gjere mykje av del 1, og spare tid og utgifter. Pkt. 2 og 3 må gjerast av fagfolk som fyller krava i NVE sine retningsliner.

Aktsemdkarta for skred syner oftast for store areal som er skredutsette, og feltarbeid vil erfaringsmessig avgrense desse skredutsette areala. Lokalhistorie er eit viktig grunnlag for skredfarevurdering, då databasen skrednett ikkje har med alle hendingar, og heller ikkje areal med rekkevidde for skreda, men berre punktregistrering. Rapporten gir også eksempel, mest frå bratt terreng på Vestlandet, på skredtypar som går inn i ei skredfarevurdering.

Bondevik, S., Aa, A.R., Medgard, T.H., Osland, O.S. (2014) Skredet på Kjelsneset – ein ny utløysingsmekanisme for jordskred? Notat 7/14. Sogndal: Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Jordskredet på Kjelsneset i Jølster under stormen Loke 14. november i 2005 starta ved ei utglidning av torv i ei myr – ein uvanleg utløysingsprosess for jordskred i Noreg. Slike utglidingar er kjende frå UK og Irland som «peat slides» og/eller «bog bursts». Jordskred vert vanlegvis utløyste der skråninga er brattare enn 27o – her var skråninga mellom 21o og 25o. «Peat slides» er ikkje kjende tidlegare i Noreg og skuldast oppsamling av store mengder vatn mellom torva og morenematerialet under. Denne utløysingsmekansimen av jordskred er truleg ikkje så uvanleg på Vestlandet og bør studerast nøyare.

AREALKLIM resultat brukt i DSB-kronikk

Foto: Oddleif Løseth, NRK

I siste utgave av Kommunal Rapport har direktør i DSB, Halvor Lea, en kronikk om høstens flomhendelser på Vestlandet hvor han etterlyser mer ressurser til forebygging av naturskade, og hvor han referte til resultatene fra AREALKLIMs arbeidspakke 2. Les kronikken her.

Vellykket seminar med NIFS og AREALKLIM i Oslo

cropped-Logo-AREALKLIM_FULLTITLE1-1.png

Det ble mye god erfaringsutveksling og kunnskapsdeling da prosjektene Naturfare – Infrastruktur – Flom – Skred (NIFS) og AREALKLIM holdt felles seminar i Jernbaneverkets auditorium i Oslo 5. november. Fra presentasjonene fra de ulike prosjektene kom det frem at dagens regelverk er et godt utgangspunkt for bedre forebygging av naturskade for fremtidige utbygginger, men det gjenstår noe for å kunne stille krav til kommunenes planlegging av overvannhåndtering og urban flom. NIFS-prosjektets gjennomgang av flomhendelsene i Gudbrandsdalen de siste årene viste at alle disse hadde rot i mennesklige inngrep. Fra AREALKLIM-prosjektet ble det fokusert på at kommunene har en utfordring både i forhold til kapasitet til å håndtere klimatilpasning i planleggingen og evne til å avdekke klimasårbarhet for eksisterende bebyggelse, og at eksisterende samarbeidsarenaer mellom fylkene og kommunene kan brukes for å styrke kommunenes innenfor dette temaet.

Presentasjonene fra seminaret er tilgjengelig her.

Delrapport fra prosjektet publisert

Rapport fra prosjektets første del – med en gjennomgang av sammenhengen mellom 10 historiske naturskadehendelser og arealplanlegging er nå offentlig.

I denne rapporten gjennomgår vi ti naturskadehendingar og naturfaresituasjonar på Vestlandet med tanke på om skadehendingane eller den oppstatte faresituasjonen skuldast: (1) dagens klima, (2) klimaendringar, (3) dårleg planlegging, (4) dårleg gjennomføring eller (5) andre forhold. Vi har funne følgjande:

  • For sju av dei ti hendingane har planlegging og utbygging vore i tråd med gjeldande regelverk. Men det er berre éin av planane for eit råka område som tematiserer naturfare.
  • Skredulykka i Hatlestad terrasse i Bergen er den einaste hendinga som framstår som heilt uventa. Også Balestrandulykka og eit jordskred i Midsund framstår som nokså uvventa hendingar. For alle dei andre hendingane eksisterte det lokal kunskap om naturfareproblemet.
  • Reint hypotetisk kunne ein redusert skadeomfanget vesentleg for dei fleste hendingane dersom dagens regelverk hadde vore følgt. Dette ville ha kravd ein grundig risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse), og at ein i neste omgang hadde gjennomført sikringstiltak eller late vere å bygge ut arealet.
  • Fem av hendingane har skjedd i område utan reguleringsplan (såkalla LNF-område). Ved utbygging utan reguleringsplan er det berre i byggesaka ein kan avdekke naturare.
  • Gjennomføring og etterleving av planane har hatt liten innverknad på utfallet.

Dannevig, H., Groven, K., Aall, C., Brevik, R. “Kva kan vi lære av historiske naturskadehendingar for betre tilpasning til klimaendringar?” VF-rapport nr 8/2013. Vestlandsforsking. 52 sider.

Mediaoppslag fra AREALKLIM i forbindelse med flommen på Vestlandet

I forbindelse med flommen på Vestlandet 28. oktober 2014 ble Carlo Aall intervjuet av NRK Sogn og Fjordane, Dagsavisen og Bergens Tidende:

NRK: http://www.nrk.no/sognogfjordane/darleg-planlegging-1.12014972

Dagsavisen: http://www.dagsavisen.no/samfunn/forsker-norge-ma-bygges-om/

Bergens Tidende: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Forsker-mener-flomutsatte-hus-ma-flyttes-3231497.html

AREALKLIM-presentasjoner på Nordisk klimatilpasningskonferanse i København

Resultater fra AREALKLIM-prosjektet ble lagt frem i to ulike presentasjoner under Third International Nordic Adaptation Conference i København 25.-27. august i år. Kyrre Groven presenterte resultatene fra analysen av de historiske naturskadecasene, som viser at bedre planlegging og strengere tolkning av lovverket kunne avverget de fleste skadene. Halvor Dannevig holdt en presentasjon hvor han diskuterte fylkesleddets rolle i  klimatilpasningsarbeidet.

Aall, Carlo, Kyrre Groven and Halvor Dannevig (2014): “What is worst: bad planning or bad weather?” Presentation at the Third Nordic International Conference on Climate Change Adaptation, Copenhagen August 25-27.

Dannevig, Halvor, Aall, Carlo and Groven, Kyrre (2014) “Adaptation governance at the sub-national level”. Presentation at  the Third Nordic International Conference on Climate Change Adaptation, Copenhagen August 25-27.